publicerad: 2015
interdikt
inter·dikt
[‑dik´t]
substantiv
~et; pl. ~ • i äldre tid: avstängning från gudstjänst och andra kyrkliga handlingar
| Singular | |
|---|---|
| ett interdikt | obestämd form |
| ett interdikts | obestämd form genitiv |
| interdiktet | bestämd form |
| interdiktets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| interdikt | obestämd form |
| interdikts | obestämd form genitiv |
| interdikten | bestämd form |
| interdiktens | bestämd form genitiv |


