publicerad: 2015
könskörtel
köns|körtel
substantiv
~n ‑körtlar kön körtel
| Singular | |
|---|---|
| en könskörtel | obestämd form |
| en könskörtels | obestämd form genitiv |
| könskörteln | bestämd form |
| könskörtelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| könskörtlar | obestämd form |
| könskörtlars | obestämd form genitiv |
| könskörtlarna | bestämd form |
| könskörtlarnas | bestämd form genitiv |


