publicerad: 2015
kråma
kråma
verb
~de ~t • tills. med sig:
Finita former | |
---|---|
kråmar | presens aktiv |
kråmade | preteritum aktiv |
kråma | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att kråma | infinitiv aktiv |
har/hade kråmat | supinum aktiv |
Presens particip | |
kråmande |
kråma sig
• göra koketta rörelserOrdform(er) kråma sig