publicerad: 2015
nervrot
nerv|rot
substantiv
~en ‑rötter • den del av en nerv som ligger närmast hjärnan el. ryggmärgen
| Singular | |
|---|---|
| en nervrot | obestämd form |
| en nervrots | obestämd form genitiv |
| nervroten | bestämd form |
| nervrotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nervrötter | obestämd form |
| nervrötters | obestämd form genitiv |
| nervrötterna | bestämd form |
| nervrötternas | bestämd form genitiv |


