publicerad: 2015
ovärdighet
o|värd·ig·het
substantiv
~en • till värdighet 2 o- 1
| Singular | |
|---|---|
| en ovärdighet | obestämd form |
| en ovärdighets | obestämd form genitiv |
| ovärdigheten | bestämd form |
| ovärdighetens | bestämd form genitiv |


