publicerad: 2015
sjaskighet
sjask·ig·het
substantiv
~en ~er sjaskig
| Singular | |
|---|---|
| en sjaskighet | obestämd form |
| en sjaskighets | obestämd form genitiv |
| sjaskigheten | bestämd form |
| sjaskighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sjaskigheter | obestämd form |
| sjaskigheters | obestämd form genitiv |
| sjaskigheterna | bestämd form |
| sjaskigheternas | bestämd form genitiv |


