publicerad: 2015
snorkel
snorkel
[snår`kel]
substantiv
~n snorklar • andningsrör på dykarmask; luftmast med ventilsystem på ubåt
| Singular | |
|---|---|
| en snorkel | obestämd form |
| en snorkels | obestämd form genitiv |
| snorkeln | bestämd form |
| snorkelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snorklar | obestämd form |
| snorklars | obestämd form genitiv |
| snorklarna | bestämd form |
| snorklarnas | bestämd form genitiv |


