publicerad: 2015
spanaröga
span·ar|öga
substantiv
~t; pl. ‑ögon, best. pl. ‑ögonen spanare öga 1
| Singular | |
|---|---|
| ett spanaröga | obestämd form |
| ett spanarögas | obestämd form genitiv |
| spanarögat | bestämd form |
| spanarögats | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spanarögon | obestämd form |
| spanarögons | obestämd form genitiv |
| spanarögonen | bestämd form |
| spanarögonens | bestämd form genitiv |


