publicerad: 2015
tulting
tult·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ tultande småbarn
Singular | |
---|---|
en tulting | obestämd form |
en tultings | obestämd form genitiv |
tultingen | bestämd form |
tultingens | bestämd form genitiv |
Plural | |
tultingar | obestämd form |
tultingars | obestämd form genitiv |
tultingarna | bestämd form |
tultingarnas | bestämd form genitiv |