publicerad: 2015
väntrum
vänt|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • till vänta 1 1rum 1
Singular | |
---|---|
ett väntrum | obestämd form |
ett väntrums | obestämd form genitiv |
väntrummet | bestämd form |
väntrummets | bestämd form genitiv |
Plural | |
väntrum | obestämd form |
väntrums | obestämd form genitiv |
väntrummen | bestämd form |
väntrummens | bestämd form genitiv |