publicerad: 2015
segrarmakt
segr·ar|makt
substantiv
~en ~er • i krig; till makt 2
Singular | |
---|---|
en segrarmakt | obestämd form |
en segrarmakts | obestämd form genitiv |
segrarmakten | bestämd form |
segrarmaktens | bestämd form genitiv |
Plural | |
segrarmakter | obestämd form |
segrarmakters | obestämd form genitiv |
segrarmakterna | bestämd form |
segrarmakternas | bestämd form genitiv |