publicerad: 2015
utfart
ut|fart
substantiv
~en ~er • till fart 3
| Singular | |
|---|---|
| en utfart | obestämd form |
| en utfarts | obestämd form genitiv |
| utfarten | bestämd form |
| utfartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utfarter | obestämd form |
| utfarters | obestämd form genitiv |
| utfarterna | bestämd form |
| utfarternas | bestämd form genitiv |


