publicerad: 2015
abstraktion
abs·trakt·ion
substantiv
~en ~er • bortseende; avskiljande; ren tankeskapelse
| Singular | |
|---|---|
| en abstraktion | obestämd form |
| en abstraktions | obestämd form genitiv |
| abstraktionen | bestämd form |
| abstraktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| abstraktioner | obestämd form |
| abstraktioners | obestämd form genitiv |
| abstraktionerna | bestämd form |
| abstraktionernas | bestämd form genitiv |


