publicerad: 2015
anföringsverb
an·för·ings|verb
substantiv
~et; pl. ~ • t.ex. säga, fråga
| Singular | |
|---|---|
| ett anföringsverb | obestämd form |
| ett anföringsverbs | obestämd form genitiv |
| anföringsverbet | bestämd form |
| anföringsverbets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| anföringsverb | obestämd form |
| anföringsverbs | obestämd form genitiv |
| anföringsverben | bestämd form |
| anföringsverbens | bestämd form genitiv |


