publicerad: 2015
avväg
av|väg
substantiv
~en ~ar • mest i pl.; sidoväg; komma på avvägar komma på villospår
| Singular | |
|---|---|
| en avväg | obestämd form |
| en avvägs | obestämd form genitiv |
| avvägen | bestämd form |
| avvägens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avvägar | obestämd form |
| avvägars | obestämd form genitiv |
| avvägarna | bestämd form |
| avvägarnas | bestämd form genitiv |


