publicerad: 2015
bandit
band·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • rövare, bov, skurk; enarmad bandit en spelautomat med en spak
| Singular | |
|---|---|
| en bandit | obestämd form |
| en bandits | obestämd form genitiv |
| banditen | bestämd form |
| banditens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| banditer | obestämd form |
| banditers | obestämd form genitiv |
| banditerna | bestämd form |
| banditernas | bestämd form genitiv |


