publicerad: 2015
banditdåd
band·it|dåd
substantiv
~et; pl. ~ bandit dåd
| Singular | |
|---|---|
| ett banditdåd | obestämd form |
| ett banditdåds | obestämd form genitiv |
| banditdådet | bestämd form |
| banditdådets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| banditdåd | obestämd form |
| banditdåds | obestämd form genitiv |
| banditdåden | bestämd form |
| banditdådens | bestämd form genitiv |


