publicerad: 2015
bebådelse
be·båd·else
substantiv
~n ~r • ⟨ngt åld.⟩ bebåda
| Singular | |
|---|---|
| en bebådelse | obestämd form |
| en bebådelses | obestämd form genitiv |
| bebådelsen | bestämd form |
| bebådelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bebådelser | obestämd form |
| bebådelsers | obestämd form genitiv |
| bebådelserna | bestämd form |
| bebådelsernas | bestämd form genitiv |


