publicerad: 2015
befinnande
be·finn·ande
substantiv
~t • ⟨åld.⟩ hälsotillstånd
| Singular | |
|---|---|
| ett befinnande | obestämd form |
| ett befinnandes | obestämd form genitiv |
| befinnandet | bestämd form |
| befinnandets | bestämd form genitiv |


