publicerad: 2015
befälsperson
be·fäls|pers·on
substantiv
~en ~er befäl 1 person 1
| Singular | |
|---|---|
| en befälsperson | obestämd form |
| en befälspersons | obestämd form genitiv |
| befälspersonen | bestämd form |
| befälspersonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| befälspersoner | obestämd form |
| befälspersoners | obestämd form genitiv |
| befälspersonerna | bestämd form |
| befälspersonernas | bestämd form genitiv |


