publicerad: 2015
begåvningstest
be·gåv·nings|test
substantiv
~et; pl. ~er el. ~ begåvning 1test
| Singular | |
|---|---|
| ett begåvningstest | obestämd form |
| ett begåvningstests | obestämd form genitiv |
| begåvningstestet | bestämd form |
| begåvningstestets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| begåvningstester (begåvningstest) | obestämd form |
| begåvningstesters (begåvningstests) | obestämd form genitiv |
| begåvningstesterna (begåvningstesten) | bestämd form |
| begåvningstesternas (begåvningstestens) | bestämd form genitiv |


