publicerad: 2015
behärskning
be·härsk·ning
substantiv
~en 1 till behärska2 till behärskad
| Singular | |
|---|---|
| en behärskning | obestämd form |
| en behärsknings | obestämd form genitiv |
| behärskningen | bestämd form |
| behärskningens | bestämd form genitiv |


