publicerad: 2015
bejakare
be·jak·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. bejakarna bejaka
| Singular | |
|---|---|
| en bejakare | obestämd form |
| en bejakares | obestämd form genitiv |
| bejakaren | bestämd form |
| bejakarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bejakare | obestämd form |
| bejakares | obestämd form genitiv |
| bejakarna | bestämd form |
| bejakarnas | bestämd form genitiv |


