publicerad: 2015
bekvämhet
be·kväm·het
substantiv
~en • till bekväm 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en bekvämhet | obestämd form |
| en bekvämhets | obestämd form genitiv |
| bekvämheten | bestämd form |
| bekvämhetens | bestämd form genitiv |


