publicerad: 2015
bengal
bengal
[beŋga´l]
substantiv
~en ~er 1 mansperson från Bengalen2 ⟨vard.⟩ bengalisk eld
| Singular | |
|---|---|
| en bengal | obestämd form |
| en bengals | obestämd form genitiv |
| bengalen | bestämd form |
| bengalens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bengaler | obestämd form |
| bengalers | obestämd form genitiv |
| bengalerna | bestämd form |
| bengalernas | bestämd form genitiv |


