publicerad: 2015
benget
ben|get
substantiv
~en ~ter • ⟨vard.⟩ mager person
| Singular | |
|---|---|
| en benget | obestämd form |
| en bengets | obestämd form genitiv |
| bengeten | bestämd form |
| bengetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bengetter | obestämd form |
| bengetters | obestämd form genitiv |
| bengetterna | bestämd form |
| bengetternas | bestämd form genitiv |


