publicerad: 2015
besatthet
be·satt·het
substantiv
~en ~er • till besatt 1
| Singular | |
|---|---|
| en besatthet | obestämd form |
| en besatthets | obestämd form genitiv |
| besattheten | bestämd form |
| besatthetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| besattheter | obestämd form |
| besattheters | obestämd form genitiv |
| besattheterna | bestämd form |
| besattheternas | bestämd form genitiv |


