publicerad: 2015
besegrare
be·segr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. besegrarna besegra
| Singular | |
|---|---|
| en besegrare | obestämd form |
| en besegrares | obestämd form genitiv |
| besegraren | bestämd form |
| besegrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| besegrare | obestämd form |
| besegrares | obestämd form genitiv |
| besegrarna | bestämd form |
| besegrarnas | bestämd form genitiv |


