publicerad: 2015
besvärjare
be·svärj·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. besvärjarna besvärja 1
| Singular | |
|---|---|
| en besvärjare | obestämd form |
| en besvärjares | obestämd form genitiv |
| besvärjaren | bestämd form |
| besvärjarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| besvärjare | obestämd form |
| besvärjares | obestämd form genitiv |
| besvärjarna | bestämd form |
| besvärjarnas | bestämd form genitiv |


