publicerad: 2015
besynnerlighet
be·synner·lig·het
substantiv
~en ~er besynnerlig
| Singular | |
|---|---|
| en besynnerlighet | obestämd form |
| en besynnerlighets | obestämd form genitiv |
| besynnerligheten | bestämd form |
| besynnerlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| besynnerligheter | obestämd form |
| besynnerligheters | obestämd form genitiv |
| besynnerligheterna | bestämd form |
| besynnerligheternas | bestämd form genitiv |


