publicerad: 2015
beså
be·så
verb
besådde, besått, besådd n. besått, pres. besår • jfr 5så
| Finita former | |
|---|---|
| besår | presens aktiv |
| besås | presens passiv |
| besådde | preteritum aktiv |
| besåddes | preteritum passiv |
| beså | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att beså | infinitiv aktiv |
| att besås | infinitiv passiv |
| har/hade besått | supinum aktiv |
| har/hade besåtts | supinum passiv |
| Presens particip | |
| besående | |
| Perfekt particip | |
| en besådd + substantiv | |
| ett besått + substantiv | |
| den/det/de besådda + substantiv | |


