publicerad: 2015
bevisning
be·vis·ning
substantiv
~en ~ar 1 till bevisa 12 till bevisa 2
| Singular | |
|---|---|
| en bevisning | obestämd form |
| en bevisnings | obestämd form genitiv |
| bevisningen | bestämd form |
| bevisningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bevisningar | obestämd form |
| bevisningars | obestämd form genitiv |
| bevisningarna | bestämd form |
| bevisningarnas | bestämd form genitiv |


