publicerad: 2015
beviskrav
be·vis|krav
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨särsk. jur.⟩ bevis 1 krav
| Singular | |
|---|---|
| ett beviskrav | obestämd form |
| ett beviskravs | obestämd form genitiv |
| beviskravet | bestämd form |
| beviskravets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beviskrav | obestämd form |
| beviskravs | obestämd form genitiv |
| beviskraven | bestämd form |
| beviskravens | bestämd form genitiv |


