publicerad: 2015
beväringsvisa
be·vär·ings|visa
substantiv
~n ‑visor beväring 1visa
| Singular | |
|---|---|
| en beväringsvisa | obestämd form |
| en beväringsvisas | obestämd form genitiv |
| beväringsvisan | bestämd form |
| beväringsvisans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beväringsvisor | obestämd form |
| beväringsvisors | obestämd form genitiv |
| beväringsvisorna | bestämd form |
| beväringsvisornas | bestämd form genitiv |


