publicerad: 2015
bimetall
bi|met·all
substantiv
~en ~er • band av två hopfogade skikt av metaller med olika värmeutvidgning bl.a. för termostater
| Singular | |
|---|---|
| en bimetall | obestämd form |
| en bimetalls | obestämd form genitiv |
| bimetallen | bestämd form |
| bimetallens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bimetaller | obestämd form |
| bimetallers | obestämd form genitiv |
| bimetallerna | bestämd form |
| bimetallernas | bestämd form genitiv |


