publicerad: 2015
björnjägare
björn|jäg·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑jägarna björn jägare 1
| Singular | |
|---|---|
| en björnjägare | obestämd form |
| en björnjägares | obestämd form genitiv |
| björnjägaren | bestämd form |
| björnjägarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| björnjägare | obestämd form |
| björnjägares | obestämd form genitiv |
| björnjägarna | bestämd form |
| björnjägarnas | bestämd form genitiv |


