publicerad: 2015
borgesman
borg·es|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • garant
| Singular | |
|---|---|
| en borgesman | obestämd form |
| en borgesmans | obestämd form genitiv |
| borgesmannen | bestämd form |
| borgesmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| borgesmän | obestämd form |
| borgesmäns | obestämd form genitiv |
| borgesmännen | bestämd form |
| borgesmännens | bestämd form genitiv |


