publicerad: 2015
brydsamhet
bryd·sam·het
substantiv
~en ~er brydsam
| Singular | |
|---|---|
| en brydsamhet | obestämd form |
| en brydsamhets | obestämd form genitiv |
| brydsamheten | bestämd form |
| brydsamhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brydsamheter | obestämd form |
| brydsamheters | obestämd form genitiv |
| brydsamheterna | bestämd form |
| brydsamheternas | bestämd form genitiv |


