publicerad: 2015
bönerum
böne|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men bön 2 1rum 1
| Singular | |
|---|---|
| ett bönerum | obestämd form |
| ett bönerums | obestämd form genitiv |
| bönerummet | bestämd form |
| bönerummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bönerum | obestämd form |
| bönerums | obestämd form genitiv |
| bönerummen | bestämd form |
| bönerummens | bestämd form genitiv |


