publicerad: 2015
deklamation
de·klam·at·ion
substantiv
~en ~er • till deklamera
| Singular | |
|---|---|
| en deklamation | obestämd form |
| en deklamations | obestämd form genitiv |
| deklamationen | bestämd form |
| deklamationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| deklamationer | obestämd form |
| deklamationers | obestämd form genitiv |
| deklamationerna | bestämd form |
| deklamationernas | bestämd form genitiv |


