publicerad: 2015
disposition
dis·pos·it·ion
substantiv
~en ~er • förfogande; planläggning; anlag; mottaglighet; till disponera
| Singular | |
|---|---|
| en disposition | obestämd form |
| en dispositions | obestämd form genitiv |
| dispositionen | bestämd form |
| dispositionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dispositioner | obestämd form |
| dispositioners | obestämd form genitiv |
| dispositionerna | bestämd form |
| dispositionernas | bestämd form genitiv |


