publicerad: 2015
elektron
elektr·on
[‑å´n]
substantiv
~en ~er • negativt laddad, stabil och lätt elementarpartikel
| Singular | |
|---|---|
| en elektron | obestämd form |
| en elektrons | obestämd form genitiv |
| elektronen | bestämd form |
| elektronens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| elektroner | obestämd form |
| elektroners | obestämd form genitiv |
| elektronerna | bestämd form |
| elektronernas | bestämd form genitiv |


