publicerad: 2015
elektronblixt
elektr·on|blixt
substantiv
~en ~ar • till blixt 2 elektron
| Singular | |
|---|---|
| en elektronblixt | obestämd form |
| en elektronblixts | obestämd form genitiv |
| elektronblixten | bestämd form |
| elektronblixtens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| elektronblixtar | obestämd form |
| elektronblixtars | obestämd form genitiv |
| elektronblixtarna | bestämd form |
| elektronblixtarnas | bestämd form genitiv |


