publicerad: 2015
ensamrätt
en·sam|rätt
substantiv
~en ~er • till 3rätt 2 ensam
| Singular | |
|---|---|
| en ensamrätt | obestämd form |
| en ensamrätts | obestämd form genitiv |
| ensamrätten | bestämd form |
| ensamrättens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ensamrätter | obestämd form |
| ensamrätters | obestämd form genitiv |
| ensamrätterna | bestämd form |
| ensamrätternas | bestämd form genitiv |


