publicerad: 2015
ensamseglare
en·sam|segl·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑seglarna ensam seglare
| Singular | |
|---|---|
| en ensamseglare | obestämd form |
| en ensamseglares | obestämd form genitiv |
| ensamseglaren | bestämd form |
| ensamseglarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ensamseglare | obestämd form |
| ensamseglares | obestämd form genitiv |
| ensamseglarna | bestämd form |
| ensamseglarnas | bestämd form genitiv |


