publicerad: 2015
ensamutredare
en·sam|ut·red·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑utredarna ensam utredare
| Singular | |
|---|---|
| en ensamutredare | obestämd form |
| en ensamutredares | obestämd form genitiv |
| ensamutredaren | bestämd form |
| ensamutredarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ensamutredare | obestämd form |
| ensamutredares | obestämd form genitiv |
| ensamutredarna | bestämd form |
| ensamutredarnas | bestämd form genitiv |


