publicerad: 2015
ensamutredare
en·sam|ut·red·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑utredarna ensam utredare
Singular | |
---|---|
en ensamutredare | obestämd form |
en ensamutredares | obestämd form genitiv |
ensamutredaren | bestämd form |
ensamutredarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
ensamutredare | obestämd form |
ensamutredares | obestämd form genitiv |
ensamutredarna | bestämd form |
ensamutredarnas | bestämd form genitiv |