publicerad: 2015
epiker
ep·ik·er
[e´p‑]
substantiv
~n; pl. ~ epik
| Singular | |
|---|---|
| en epiker | obestämd form |
| en epikers | obestämd form genitiv |
| epikern | bestämd form |
| epikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epiker | obestämd form |
| epikers | obestämd form genitiv |
| epikerna | bestämd form |
| epikernas | bestämd form genitiv |


