publicerad: 2015
erkännsamhet
er·känn·sam·het
substantiv
~en erkännsam
| Singular | |
|---|---|
| en erkännsamhet | obestämd form |
| en erkännsamhets | obestämd form genitiv |
| erkännsamheten | bestämd form |
| erkännsamhetens | bestämd form genitiv |


