publicerad: 2015
gärningsort
gärn·ings|ort
substantiv
~en ~er gärning ort 1
| Singular | |
|---|---|
| en gärningsort | obestämd form |
| en gärningsorts | obestämd form genitiv |
| gärningsorten | bestämd form |
| gärningsortens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gärningsorter | obestämd form |
| gärningsorters | obestämd form genitiv |
| gärningsorterna | bestämd form |
| gärningsorternas | bestämd form genitiv |


