publicerad: 2015
hallon
hall·on
substantiv
~et; pl. ~ • bär från en buske
| Singular | |
|---|---|
| ett hallon | obestämd form |
| ett hallons | obestämd form genitiv |
| hallonet | bestämd form |
| hallonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hallon | obestämd form |
| hallons | obestämd form genitiv |
| hallonen | bestämd form |
| hallonens | bestämd form genitiv |


